Forfatter: Nicklas Iversen

Kategorier
Gnager

Utstyrsliste for hamster – alt du trenger å kjøpe til din første gullhamster

Når man skal kjøpe sin første hamster trenger man en del utstyr, og i tillegg til selve buret er det en del andre småting man må kjøpe inn. Mange opplever at det kan være varierende informasjon rundt hva man faktisk trenger i dyrebutikken, og noen opplever til og med en følelse av at unødvendig ekstrautstyr blir prakket på dem for å få mer salg. 

Av den grunn har vi satt sammen en liste over ting man må ha når man kjøper sin første hamster, inkludert bur og andre nødvendigheter. Mot slutten tar vi også med en liste over ting du godt kan vurdere å kjøpe, men som ikke er nødvendig, så kan du selv avgjøre om du skal kjøpe det eller ikke. 

Syrisk hamster. Foto publisert med tillatelse.

Det er også viktig å merke seg at denne utstyrslisten er ment for gullhamster, også kalt syrisk hamster. Den kan derfor variere litt fra det man ville kjøpt til andre hamstere som dverghamster, selv om den likevel vil være et godt utgangspunkt. Så om du har dverghamster eller andre hamsterarter kan du godt bruke listen, men se bort fra tall om burstørrelse, størrelse på løpehjul og sånt. 

Nødvendig utstyr for hamster – utstyret du absolutt må ha

Nedenfor er tingene man absolutt må kjøpe når man skal skaffe seg sin første hamster. Dette må være med hjem fra dyrebutikken sammen med hamsteren, eller ennå bedre, være klart før du reiser for å kjøpe hamsteren. Det kan faktisk ta litt tid å gjøre klart buret, så det er absolutt å anbefale å kjøpe alt utstyret, sette det opp, og så reise tilbake til dyrebutikken for å kjøpe eller hente hamsteren (om du har reservert den). 

Bur

Det er selvsagt helt nødvendig med et egnet bur til hamsteren, og det er viktig å finne et bur som faktisk passer til en gullhamster. Det fungerer ikke godt med en tett boks eller et akvarium, da disse gir for lite luft. Det kan gå greit, men krever at man tilpasser det med tanke på filtrering av luft inn. 

Om man vil ha det enklest mulig bør derfor ha et gitterbur med mellomrom mellom gitteret på maks 1,5 centimeter. Selv om man har et gitterbur bør det være en plastbunn slik at man kan ha materiale i bunn uten at det blir et voldsomt søl. 

Selve størrelsen på buret bør være 75x40cm i grunnflate som et minstekrav, men jo større, jo bedre. Man kan også bruke andre dimensjoner som gir tilsvarende stor grunnflate. Fallhøyden bør være på maks 40 centimeter, for større fall kan være skadelig for hamsteren. 

Et godt bur vi kan anbefale er Duna Fun Large. Den er produsert av Ferplast, en av de mest anerkjente produsentene av gnagerutstyr i verden, og har flere etasjer og god plass. Det er jevnt over et veldig godt kjøp, men selvsagt finnes det også mange andre gode alternativer. 

Mat og matskåler

Hamsteren trenger åpenbart å få litt mat, så dette må du få med deg hjem fra dyrebutikken. Det er ekstremt stor variasjon i kvaliteten på mat, og vi anbefaler sterkt å holde deg langt unna gnagerblandinger, og heller velge en egen hamstermat. 

Vi anbefaler Oxbow hamstermat. Denne er rett og slett best i klassen, og anbefales av de fleste veterinærer som driver med smågnagere. 

Når det kommer til matskåler fungerer det meste, men det kan vært lurt å velge en tung type som ikke faller over når hamsteren holder på med den. 

Bunnmateriale

Gullhamstere elsker å grave, og må ha et bunnmateriale som dekker hele bunnen av buret. Gi dem et raust lag på 10-15 centimeter, så blir de glade og fornøyde. Her er det egentlig bare å velge det som passer deg best, og vanlig spon fungerer helt greit for de fleste hamstere. Unntaket her er langhårete hannhamstere hvor sponet kan feste seg i pelsen. Om det er tilfellet er det bare å bytte til flis eller noe annet som er litt større. 

Sovehus og redemateriale

Et sovehus er viktig for hamsteren, for her vil den bruke mye av tiden sin. Mange bruker vanlige plasthus som selges i alle dyrebutikker, men det er anbefalt å velge et materiale som puster litt bedre, som et laget av tre. Omtrent alle størrelser over 20x20cm, farger og fasonger blir godtatt så lenge det fylles godt med redemateriale. 

Syrisk hamster. Foto publisert med tillatelse.

Hamsteren trenger et materiale som kan være i huset, eller redet som der gjerne kalles. Her bør man holde seg langt unna bomull og “hamstervatt”, da begge disse kan være direkte farlig for hamsteren. Istedenfor kan man enkelt nok bruke vanlig, uparfymert dopapir som rives i 4-5 biter per ark. Det er veldig billig, og du kan godt bruke vanlig First Price dopapir. Men det er likevel viktig å få med seg når du kjøper inn utstyr til din første hamster. 

Do og dosand

Hamstere er renslige dyr som gjerne vil bruke doen til å tisse i, men det krever at du fyller den med en dosand. Denne vil være til god hjelp med å holde lukta til et minimum, men bør byttes relativt ofte. Mange har gode erfaringer med hjørnedoer, men også andre typer doer fungerer. Selv de enkleste plastdoene til under femtilappen holder lenge. 

Man må ikke ha egen dosand, for vanlig sandkassesand fungerer veldig godt. Ellers er chinchillasand et godt alternativ. 

Løpehjul

I naturen er hamstere dyr som løper mange kilometer hver eneste natt, så i fangenskap er det viktig å tilrettelegge for at denne atferden kan etterlignes. Det gjøres jo enklest ved å gi den er løpehjul. For en voksen gullhamster må løpehjulet være minst 28cm diameter. Et hjul som er mindre enn dette vil føre til permanente skader på ryggraden til hamsteren! 

Leker

Hamstere er utforskende dyr som liker stimuli, så leker er veldig bra for dem. Man bør kjøpe noen tunneller, klatrestativ, vippestenger, broer eller lignende som de kan holde på med. Ideelt sett bør man ha et greit utvalg av leker, så bytter man dem ut med jevne mellomrom slik at det roteres jevnlig.

Drikkeflaske

Til slutt er det helt nøvendig med en drikkeflaske for at hamsteren kan få tak i vann. Drikkeskåler er ikke anbefalt ettersom de har en tendens til å velte dem, og da kan det jo ta mange timer før du oppdager at de ikke har noe vann i buret sitt. Så kjøp heller en drikkeflaske som kan sjekkes ofte og fylles opp før den går tom. 

Utstyr som er kjekt å ha til din første hamster, men ikke nødvendig

Tingene på listen nedenfor er altså ting du godt kan kjøpe med deg hjem fra dyrebutikken når du skal kjøpe inn utstyr til hamsteren din, samtidig som du også kan klare deg fint uten – i alle fall en liten stund. 

Løpeball

En løpeball lar hamsteren kunne løpe fritt utenfor buret sitt uten å være i fare for å gnage på ledninger, smette inn i hull i veggen, eller komme i konflikt med andre hamstere som også skal luftes. Det er en veldig fin måte å aktivisere hamsteren sin på uten at man må følge med hele tiden, og absolutt noe man bør prøve å skaffe seg etter hvert. Akkurat som med løpehjulet er det viktig at løpeballen er stor nok til at hamsteren kan løpe i den uten å måtte bøye ryggen. 

Godteri

Det finnes mange typer godbiter til hamster, og dette kan jo være koselig å gi dem innimellom. Sørg for å velge en type godbit som egner seg godt for dem, noe som vil si at det ikke bør inneholde mye sukker, og i alle fall ikke melk! 

Et par gode alternativer er: 

– Oxbow Strawberry treats. 

– Vitapol godteristang. 

– Stickles gulrot og brokkolistang. 

Som oftest er det like godt for hamsteren å få litt grønnsaker eller noe, så hamstergodteri er ikke noe alle gidder å bruke penger på.

Reisebur

Et lite reisebur er gull verdt å ha når du skal rense buret, selv om det også fungerer greit å ha den fritt, i en løpeball eller i et annet lite bur mens du renser hovedburet. Vår erfaring er likevel at reisebur er kjekke å ha når man skal ta en rask burrens og ikke vil stresse med å ha hamsteren løs samtidig. 

Hvor mye koster alt hamsterutstyret til sammen?

Alt utstyret man trenger til hamsteren koster betydelig mye mer enn selve dyret, og det er spesielt selve buret som koster mye. Et skikkelig bur som er stort nok til at hamsteren vil trives i det kan fort koste mellom 800 og 1 500 kroner. 

Resten av utstyret er ikke spesielt dyrt, og ting som doer, drikkeskåler, matskåler og løpehjul koster veldig lite hver for seg, selv om det fort kan bli snakk om 500-600 kroner for alt til sammen når du kommer til kassa. 

Vi anbefaler derfor å regne med å sette av omtrent 2 000 kroner for å få tak i alt utstyret man trenger for sin første hamster. Prisen vil hovedsakelig avhenge av selve buret, og med litt flaks kan man kanskje klare å så godt som halvere summen, gitt at man finner et billig bur. 

Det er også en del som selger gamle, brukte hamsterbur på nettsider som Finn eller i Facebook-grupper. Med et brukt bur kan du spare ganske mye penger, for disse pleier ikke å koste mer enn noen hundrelapper per stykk. 

Kategorier
Reptil

Om positivlisten for reptiler

I august 2017 ble den såkalte positivlisten for reptiler satt i kraft, og for første gang ble det faktisk lovlig å holde reptiler som kjæledyr i Norge. I motsetning til mange andre land er det fortsatt strenge begrensninger på hvilke arter som kan holdes i fangenskap, og det er nettopp det denne positivlisten regulerer. 

I utgangspunktet er positivlisten et utdrag sakset fra “Forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr” vedlegg til §2. Her står det hvilke arter som er unntatt fra forbudet mot å holde eksotiske dyr i fangenskap, og dette er altså positivlisten. 

Leopardgekko. Foto publisert med tillatelse.

Reptilene på positivlista

Så, hvilke arter finner man på denne listen da? Nedenfor er hele positivlisten for reptiler gjengitt i sin helhet. Vi har delt den inn i type reptil (slange, øgle eller skilpadde), og tatt med det norske populærnavnet sammmen med det vitenskapelige navnet.

Slanger

1. grønn trepyton – Morelia viridis.

2. hagetreboa – Corallus hortulanus.

3. kongeboa – Boa constrictor.

4. kongepyton – Python regius.

5. kongesnok – Lampropeltis getula.

6. kornsnok – Pantherophis guttatus.

7. melkesnok – Lampropeltis triangulum.

8. regnbueboa – Epicrates cenchria.

9. teppepyton – Morelia spilota.

Øgler

1. dvergvaran – Varanus acanthurus.

2. kranset gekko – Correlophus ciliatus, tidligere Rhacodactylus ciliatus.

3. leopardgekko – Eublepharis macularius.

4. perlefirfisle – Lacerta lepida.

5. pigghaleagam – Uromastyx ocellata.

6. skjeggagam – Pogona vitticeps.

7. stor daggekko – Phelsuma madagascariensis..

Skilpadder

1. gresk landskilpadde – Testudo hermanni.

2. kinesisk trekjølskilpadde – Chinemys reevesi.

3. rødfotet skogskilpadde – Chelonoidis carbonarius, tidligere Geochelone carbonaria.

Til sammen er det altså 19 ulike arter på positivlisten, og det er kun disse reptilene man kan holde i fangenskap. Alle disse kan man fritt holde i fangenskap i Norge, men noen av dem krever CITES-papirer for å innføre i landet. Dette er ikke noe du trenger å tenke på dersom du kjøper de fra en dyrebutikk i Norge.

Det eneste unntaket fra positivlista er gamle skilpadder som har bodd i Norge siden 1977, eller man har fått dispensasjon til å holde. Dette kunne man tidligere få om man hadde pelsallergi, og da hadde man mulighet til å holde andre arter enn de tre på listen. Denne muligheten er borte nå som det er tre lovlige skilpadder på lista.

Gresk landskilpadde – én av tre lovlige skilpadder. Foto publisert med tillatelse.

Alle artene på positivlisten er relativt enkle å ha med å gjøre, og ingen av dem er direkte farlige for mennesker. De krever alle at man setter seg godt inn i behovene deres, for ingen av de overlever spesielt lenge om de bare puttes i et terrarium uten riktige lysforhold, riktig luftfuktighet eller får feil fôr. 

Som du kanskje også la merke til er det ingen frosker eller salamandere på listen. Bakgrunnen for at ingen av disse kom med hadde med å gjøre at det ble beregnet for å være en risiko for at ville amfibier kunne smittes av sykdommer båret av disse eksotiske artene. 

Lær mer om reptiler i fangenskap

Her på Vulpia.no har vi infosider om de ulike reptilene du kan holde i fangenskap, så klikk på navnene deres i listen ovenfor for å lære mer om hold av disse. Der får du informasjon om vanskelighetsgrad, fôring, innredning av terrariet, adferd og mye mer.

Kategorier
Hund

Slik unngår du at hunden blir solbrent

Det er mange som ikke tenker spesielt mye over det, men hunder kan faktisk bli solbrent. Dette problemet er naturligvis størst midt på sommeren når solen steker som verst, og kan være svært smertefullt og plagsomt for hunden.

I prinsippet er solbrenthet hos hund omtrent likt som hos oss mennesker. Det vil si at de føler ubehag og smerte rundt solstikket. En del hunder vil også slikke seg for å lindre smerten, men dette har dessverre en tendens til å gjøre vondt verre, da det kan gjøre huden irritert og hoven i tillegg til å være solbrent.

Som oftest trenger man ikke å gå til veterinær med en solbrent hund, men i visse tilfeller hvor hunden har det vondt må man gjøre det.

Heldigvis er det nokså enkelt å unngå at hunden blir solbrent, så det er bedre å planlegge for å unngå det enn å behandle en som allerede er solbrent.

Hunder på stranda har lett for å bli solbrent. Foto publisert med tillatelse.

Bruk en god og nøytral solkrem

En god start for å forhindre at hunden blir solbrent er å bruke en solkrem. Man kan bruke helt vanlig solkrem uten parafyme på hunder, og det er mange av disse tilgjengelig. Et godt tips er å bruke en som er begregnet for små barn, da disse pleier å være parfymefri. Det finnes også egen hundesolkrem, men denne er omtrent helt lik barnesolkrem, så det er ikke noen stor fordel med denne.

Andre måter å beskytte hunden mot å bli solbrent

I tillegg til å smøre hunden med solkrem kan man ta andre forhåndsregler for å forhindre at den blir solbrent. Det er kanskje åpenbart for mange, men en god start er å unngå å gå ut på tur midt på formiddagen eller tidlig ettermiddag når sola steker som verst. Utsett heller turen til et mer egnet tidspunkt når sola ikke er like sterk.

Et tips er å unngå å klippe hunden for kort på sommeren. Litt ekstra pels kan være kjedelig i sommervarmen, men det er veldig nyttig for å unngå at hunden blir solbrent. Spesielt mørk pels forhindrer solstråler fra å treffe huden.

Disse områdene og hundetypene er spesielt utsatt for å bli solbrent

Det er spesielt hunder med tynn pels eller pelsfrie områder som blir solbrent. For eksempel har nyklipte pudler stor risiko for å bli solbrent, spesielt når man kan se den rosa huden under pelsen.

Raser med veldig tynn pels som staffordshire bull terrier, greyhound eller whippet er også spesielt usatt for å bli solbrent. Se bare på den hvite greyhounden på bildet under, for her ser du hudpigmentene gjennom pelsen.

Greyhound er en rase som fort kan bli solbrent. Foto publisert med tillatelse.

Alle områder hvor man kan se huden til hunden er ekstra utsatt for å bli solbrent. For de fleste hunderaser betyr det følgende områder:

  • Snuta.
  • Ørene.
  • Øyelokka.
  • Mellom lårene.
  • Magen.
  • Rundt munnen.

Her må man altså være ekstra obs på å smøre med solkrem.

Lindring av solbrenthet hos hund

Dersom hunden først har blitt solbrent er det flere ting man kan gjøre for å lindre smerten. Som hos oss mennesker er det ikke stort man kan gjøre for å behandle det, men du kan lindre solbrentheten ved å kjøle det ned. Man kan enten bruke vanlig, kaldt vann for å kjøle det ned jevnlig, eller smøre det med for eksempel aloe vera eller en annen olje som har en nedkjølende effekt to-tre ganger om dagen.

Når hunden er solbrent bør man holde den inne og i skyggen så mye som mulig, og heller vente til solbrentheten er helt vekk før du går ut i sola med den igjen.

Om det er en alvorlig solbrenthet kan det være aktuelt å kontakte veterinær. Er du i tvil bør du ta kontakt, så kan du rådføre deg med fagpersonell som vet hva som er best for hunden din.

Kategorier
Hund

Ta med hunden på stranda – alt du må vite!

Nå er det sol og varme ute, og det frister gjerne med et bad på den nærmeste stranda. For oss mennesker kan det virke fristende å ta med seg sin firbente kompis på stranda, men dersom du skal ta med hunden din er det et par ting du bør tenke over først.

I utgangspunktet er det lov å ta med hund på stranda så lenge du viser hensyn til andre, passer på at hunden din har det fint med tilgang til skygge og vann, og at stranda godtar det. Det er likevel flere ting man bør tenke over før man tar med seg hunden på stranda.

Foto publisert med tillatelse.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på både skrevne og uskrevne regler for å ta med seg hunden på stranda, samt ta for oss måter du kan tilrettelegget besøket på for å gjøre det så bra for hunden som mulig.

Må du ha med hunden på stranda?

Før du i det hele tatt begynner å tilrettelegge for å ta med deg hunden på stranda bør du spørre deg selv om det i hele tatt er noe vits. For de fleste hunder er rett og slett en het sommerdag for varm, og det blir bare ennå varmere og verre for dem om de ligger på stranda hvor mye av varmen blir liggende igjen i sanden og koke.

Så se på mulighetene for å ta hunden dine være hjemme eller hos noen som kan passe den. Den vil trolig trives mye bedre inne med varmepumpe som kjøler ned huset kontra å ligge ute i sola på de varmeste dagene.

Tilrettelegging for hund på stranda

Dersom du først skal på stranda med hunden din er det flere ting du kan gjøre for å gjøre hele besøket behagelig for den. De kan ikke under noen omstendigheter ligge direkte i sola, og må ha en god parasoll eller et strandtelt som gir skygge. Telt kan ofte bli litt klamme, spesielt om hunden er våt etter et bad, så parasoll er kanskje den beste løsningen.

Sørg også for å ha et tykt teppe eller noe som hunden kan ligge på. Dette er for å unngå at den brenner seg på den varme sanden. Brannsår på potene er faktisk en ganske stor risiko om dere reiser på stranda på formiddagen en varm sommerdag, så vær forsiktig med å gå langt i den varma sanda. Ta av deg skoene dine når du går i sanda, så merker du fort om det er veldig varmt for hunden å gå der.

La gjerne hunden få bade ganske jevnlig, da dette hjelper den med å kjøle seg ned. Våt pels vil holde hunden kjølig ganske lenge, så ta den ned for å bade hver halvtime eller noe sånt. Husk at du må vaske pelsen når du kommer hjem dersom hunden bader i saltvann.

Foto publisert med tillatelse.

Noen hunderaser trenger også solkrem, spesielt på ører og snute. Det finnes egen hundesolkrem man bør bruke til dette formålet. Ellers er det selvsagt viktig med tilgang til drikkevann!

Vis hensyn til andre som bader

Når man skal ha med hunden på stranda er det viktig å være hensynsfull ovenfor alle andre som er der. Noen er redde for hund, noen synes det er litt ekkelt med hunder i samme badevann som dem selv, mens andre igjen synes det er helt fint. Uansett bør du respektere de andre gjestene på stranda, og ikke gjøre besøket ditt til sjenanse for andre.

Det betyr at du bør ha litt avstand fra andre både når du soler deg så vel som når du bader med hunden. Du vet aldri hvem som synes det er ubehagelig å ha en hund tett på seg, så ha heller litt for mye avstand enn litt for lite.

Foto publisert med tillatelse.

Ikke alle strender lar deg ta med hund

Det er mulig for visse strender å ha et forbud mot hunder. For eksempel kan private strender regulere dette, og det er ikke uvanlig å se skilt som forbyr hunder på for eksempel campingplasser eller populære badestrender.

I prinsippet er det fritt frem for å sette regler for bruk av forbud på strender i ferskvann, så det er fint å respektere disse dersom de ikke ønsker hunder på stranda.

Forbudt med hund! Foto publisert med tillatelse.

Ved kysten er det egne regler ettersom strandsonen har et sterkt vern mot privatisering. Så her er det vanskeligere å sette opp et forbud mot hund. Men om du er på en kyststrand hvor det er fobud bør du likevel velge å respektere ønsket.

Husk båndtvang!

Det er stort sett båndtvang i hele sommersesongen (faktiske datoer er fra 1. april til og med 20. august), og man får selvsagt ikke unntak fra denne selv om man er på stranda. Så du kan ikke ha hunden løs på stranda, og må alltid ha den i bånd – selv om du føler at du har full kontroll på den!

Det er blant annet flere arter med fugler som kan ha unger i nærheten av stranda i denne perioden, så hunden din kan faktisk gjøre en del skade på lokalt dyreliv om du mister kontroll over den.

Etter 20. august er det mulig å ha hunden løs på stranda i visse kommuner, men her må man sjekke opp reglene for den kommunen dere skal bade i, ettersom disse har hjemmel til å utvide perioden for båndtvang.

Kategorier
Reptil

Valg av terrarium for leopardgekko

Leopardgekko er en av de enkleste og mest populære reptilene som er lov i Norge, og er spesielt populær blant nybegynnere som skal ha sin første reptil. Når man skal ha en leopardgekko er jo det første og viktigste man må kjøpe et terrarium. Disse kommer i alle slags størrelser og former, og i denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke størrelser og modeller som passer godt for leopardgekkoer. 

For å holde én enkelt leopardgekko anbefales det et terrarium som er minst 60 centimeter langt, 40 centimeter bredt, og 30 centimeter høyt (60x40x30cm). Om ønskelig kan man endre på bredde og lengde som man vil så lenge resultatet blir det samme, noe man vil oppnå ved å ha størrelser som 50x50cm, selv om disse er mer sjeldne å se til salgs. 

Leopardgekko. Foto publisert med tillatelse.

Dette er ikke et spesielt stort terrarium, og man kan godt kjøpe et hakk større om man ønsker. Størrelser som 90x45x30cm eller 90x45x45cm er ganske vanlige størrelser for folk som holder leopardgekkoer, og fungerer veldig fint. Det krever jo litt mer plass da, men gir også mye mer rom for at du kan innrede mer, og gi leopardgekkoen litt mer plass til å bevege seg.

Om du liker å innrede med kule ting for å gjøre det fint er det absolutt verdt å velge noe som er litt større enn 60x40cm, da dette er veldig trangt.  

Selve høyden på terrariet er ikke spesielt viktig hos leopardgekkoer, men det er jo en art som trives godt med å klatre, så det er fint å ha litt høyde på det. Høyden er derimot ikke en kjempeviktig faktor når man skal kjøpe terrariet, for du kan jo selv tilpasse innredningen etter høyden. En minstehøyde på rundt 30 centimeter er derimot å anbefale, for lavere høyder gir veldig lite rom for å lage klatremuligheter. 

Leopardgekko. Foto publisert med tillatelse.

Ellers er det verdt å nevne at leopardgekkoer er blant de reptilene som er mest utforskende, og vil trolig bruke hele terrariet. Det er litt ulike meninger om hvorvidt større er bedre, så det er trolig lite vits i å gå for modeller som er større enn 90x45x45cm med mindre man har en spesiell grunn for det. Verken leopardgekkoer eller andre reptiler har det samme behovet for store områder å bevege seg på slik som kjæledyr som hamstere eller kaniner har. 

Gode terrariemodeller for leopardgekkoer

Nå har vi sett på hvilke størrelser som er gode for leopardgekkoer, så neste steg blir å se på konkrete modeller som fungerer godt. 

En klassiker er jo enten ExoTerra 60x45x30cm Eller Exoterra 60x45x45cm. Disse er nesten like, men sistnevnte er altså litt høyere enn den første. Begge disse er akkurat passe for én leopardgekko, og regnes som veldig gode valg i reptilmiljøet. ExoTerra har gode terrarier av høy kvalitet, men prislappen er jo ikke den laveste. Alle ExoTerra-modellene kommer med en ferdiginstallert 3D-bakgrunn, så man får i alle fall et fint utgangspunkt for terrariet sitt. 

Vil du oppgradere og ha litt større er “storebroren” ExoTerra 90x45x30cm et godt kjøp. 

Om du vil ha et terrarium uten en 3D-bakgrunn eller vil spare litt penger er Aquael 60x30x30cm eller 80x35x40cm greie valg for leopardgekkoer. 

Leopardgekko. Foto publisert med tillatelse.

Størrelse på terrariet når man holder flere leopardgekkoer sammen

I utgangspunktet er leopardgekkoer ikke spesielt godt egnet for å holdes sammen med flere fra samme art, men det er noen unntak. Flere hunner kan klare seg fint sammen, selv om noen individer har en tendens til å krangle. Om du skal holde flere leopardgekkoer i samme terrarium må du ha større enn minstekravet nevnt ovenfor, og vi anbefaler minst 90x45x30cm for to stykker. Du kan gjerne også ha større, for her er det bedre jo større man har det, da større terrarier gjør at de har mindre sjanse for å møte på hverandre, og gir dem bedre mulighet til å ha sin egen del i terrariet. 

Uansett, om det er mulig anbefaler vi heller å ha to terrarier med én leopardgekko i hvert, fremfor et større terrarium med to individer.

Leopardgekko. Foto publisert med tillatelse.

Hvorfor står det at man kan ha kjempesmå terrarier på engelskspråklige nettsider?

Om du har lest om leopardgekkoer på engelskspråklige nettsider har du kanskje sett at mange mener at det er greit å holde leopardgekkoer i såkalte “10 gallons”, altså små terrarier som knapt er 30x30x30cm. Dette er rett og slett for lite etter vår mening, og anbefales ikke.

Bakgrunnen for at dette anbefales andre steder i verden kan ha med å gjøre at dyrevelferden er ulik i andre verdensdeler, så det som er akseptert i USA er ikke alltid like greit her i Norge. Vi mener at det er uansvarlig i forhold til dyrevelferdsloven å holde leopardgekkoer i såpass små terrarier. Når det er sagt er det opp til hver enkelt hva de føler er riktig, og hva de mener må til for å gi dyrene sine best mulig levevilkår. 

Som dyreeier er man selv ansvarlig for å følge dyrevelferdsloven og tilpasset holdet for å gi dyret et så fint liv som mulig.

Kategorier
Gnager

Nakenmarsvin – alt om hold av nakenmarsvin!

Nakenmarsvin er marsvinraser som er avlet frem for å ha liten eller ingen pels på kroppen, men er ellers samme art og har samme behov som vanlige marsvin. Noen synes de er kjempesøte, mens andre på sin side ikke helt forstår appellen med de hårløse rasene av marsvin. 

Selv om nakenmarsvin er mer eller mindre helt like vanlige marsvin, er det selvsagt noen hensyn man må ta ettersom de ikke har pels. Disse rasene er nemlig mye mer sårbare for både varme og kulde, trenger mer mat, og har mye større sjanse for å få sykdommer eller irritasjon på huden. 

Skinnymarsvin, Foto: Pernak1 – CC BY-SA 3.0.

Mange regner ikke nakenmarsvin som et godt valg for de som ikke allerede har erfaring med å holde marsvin som kjæledyr, da disse rasene er betydelig mer krevende enn vanlige marsvin som allerede regnes som et krevende kjæledyr i seg selv. Det er likevel raser som kan gi mye glede hvis man setter seg inn i hvilke krav og utfordringer de har, og er villig til å jobbe med å overvinne disse. 

Om du er en av de som vurdere å skaffe deg et nakenmarsvin anbefaler vi at du leser gjennom hele denne artikkelen, og ser spesielt mye på avsnittet om sykdommer og utfordringer. Det er som sagt viktig å ha en slagplan for hvordan du skal håndtere utfordringene for at du skal kunne gi nakenmarsvinet et godt og langt liv. 

Skinnymarsvin. Foto: Goos 32 – CC BY-SA 3.0.

I tillegg til informasjonen her om nakenmarsvin er det viktig at du leser deg godt opp på hold av marsvin generelt. Selv om det er noen ulikheter mellom hårete og nakenraser er det i utgangspunktet helt samme dyret, og atferd, ernæring, sosialisering, krav til leveområde og sånt er mer eller mindre helt likt. 

De tre rasene med nakenmarsvin

Det er til sammen to ulike raser og en ekstra variant nakenmarsvin, hvor rasen “Skinny” er den vanligste. Vi skriver likevel kort om alle tre ulike raser her, mens resten av artikkelen tar for seg informasjon som passer godt for alle tre rasene. 

Skinny marsvin

Skinny er den vanligste rasen med nakenmarsvin, men disse er ikke helt uten pels. Selve kroppen er for det meste hårløs, men det er som oftest hår på føttene, på bena, og på snuta. Noen individer har også litt hår oppe på ryggen, selv om det er ganske sjeldent. 

Rasen skinny kan komme i mange ulike farger og mønstere. 

Skinnymarsvin. Foto: Nerwign – CC BY-SA 3.0.

Baldwin marsvin

Baldwin marsvin er ekte hårløse marsvin uten et eneste hår på kroppen. Denne rasen kommer av en mutasjon som gjør at alle ungene mister håret ved 4-5 dagers alder, og deretter vokser det aldri ut igjen. For noen dyr kan det ta litt tid før de mister all pelsen, men innen to måneder etter fødsel er alle sammen helt hårløse (foruten værhår). 

De fleste regner Baldwin som mer sjelden enn Skinny, men begge rasene er mulig å få tak i dersom man er villig til å bruke litt tid på å finne dem. 

Også Balwin-rasen kommer i mange ulike mønster og farger. 

Baldwin-marsvin. Foto: Erin Koski – CC BY-SA 3.0.

Varulvmarsvin

Varulv eller “werewolf” er en type skinnymarsvin som har mer hår enn vanlig, og kan på en måte sees på som en egen rase. Disse har veldig kort og pistrete pels på store deler av kroppen, men fra avstand ser de likevel nakne ut. 

Det er mange som avler på varulvmarsvin, og ungene ser ut til å bli varulver selv. 

Selve rasen stammer altså fra skinnymarsvin som har mer hår enn vanlig, og har blitt avlet frem derfra. Disse er sjeldne i hobbyen, og ikke noe man kommer ofte over.

Kan man ha nakenmarsvin sammen med vanlige marsvin?

Ja, det er ikke noe problem å ha nakenmarsvin sammen med en flokk vanlige marsvin. De er jo samme art som fungerer helt på samme måte, og de andre marsvina i flokken bryr seg ikke om noen av flokkmedlemmene ikke har pels. Så det går helt fint å ha nakenmarsvin sammen med vanlige marsvin. 

Helseutfordringer hos nakenmarsvin

Nakenmarsvin har dessverre en del helseutfordringer som man stort sett ikke finner hos vanlige marsvin, eller som er veldig mye mer vanlig for nakenmarsvin. Noen av de vanligste helseproblemene er som følger: 

– Følsomhet for kulde og varme. Nakenmarsvin er svært følsomme for endringer i temperatur, og har veldig fort for å bli både overopphetet så vel som underkjølt. Det er viktig at rommet de står i alltid har en god og jevn temperatur på mellom 20 og 24 grader, for andre temperaturer vil være ubehagelig for nakenmarsvin. Det er også viktig at temperaturen er jevn hele tiden, og at den ikke synker betraktelig på natten. 

– Høy risiko for hudinfeksjoner og soppangrep på huden. Hudirritasjon kan være et problem for vanlige marsvin, men det er enda mer fremtredende hos nakenmarsvin. Det er heldigvis enkelt å oppdage, men likevel noe man må følge med på. 

Skinnymarsvin. Foto publisert med tillatelse.

– Høy risiko for å bli solbrent. Om de står i områder hvor det kan være direkte sollys i noen timer om dagen kan de bli solbrent på huden, da det ikke er noe pels som kan beskytte mot at UV-strålene skader huden. Å bli solbrent er selvsagt både vondt og skummelt for marvnet. Solbrenthet vil på sikt også bidra til økt risiko for kreft. 

– Høy risiko for å få sår på huden. Som følge av at de ikke har noen beskyttende pels vil det være fort for nakenmarsvin å få sår og flenger på huden sin. Dette vil som oftest gå over av seg selv, men krever jo at man renser og følger med på såret. 

– Diverse andre plager som kan skyldes genetiske problemer. For eksempel ser de ut til å ha litt kortere levetid enn vanlige marsvin, ha risiko for å utvikle “bumblefoot”, og øke risiko for immundefekter. 

Helseproblemene til nakenmarsvin er noe av grunnen som er med på å gjøre at vi ikke anbefaler nakenmarsvin til nybegynnere, spesielt kombinert med at de kan være krevende å få tamme. Man må følge godt med på dem, og ta jevnlige kontroller av huden deres for å sjekke at de ikke har sår, infeksjoner eller andre problemer. 

Kan man ha nakenmarsvin ute?

Man bør i utgangspunktet ikke holde nakenmarsvin utendørs, selv på sommeren. Dette er fordi de har veldig fort for å bli solbrent og overopphetet, samtidig som vind har fort for å gjøre dem syke. Så disse rasene bør helst holdes innendørs året rundt. 

Fôring av nakenmarsvin

Man kan fôre nakenmarsvin med akkurat det samme man gir vanlige marsvin, men man må gi de mer mat. De mister nemlig mer energi som varmetap enn vanlige marsvin, og må derfor spise mer for å kunne produsere ekstra kroppsvarme. Om du allerede har marsvin og får et nakenmarsvin vil du absolutt merke at de spiser mer, og dette er altså bare fint. 

Personlighet hos nakenmarsvin

Alle rasene av nakenmarsvin er kjent for å være litt sjenerte og vanskelig å få til å bli rolig rundt det. De er derfor regnet som krevende raser, og man må være ekstra tålmodig med dem. Det krever mye tid og omsorg for å få dem til å bli komfortabel med deg, så dette er ikke raser for de som gir opp fort. Det er generelt sett vanskeligere å få dem ordentlig tamme sammenlignet med andre hårete raser. 

Nakenmarsvin har også en tendens til å være mer stresset og aktive enn vanlige marsvin. 

Når det er sagt er det helt mulig å få tamme nakenmarsvin for de som legger inn nok tid, og når de først er tamme har du en venn for livet!

Skinnymarsvin. Foto: Pitke, Marlyer med CC BY-SA 3.0-lisens.

Hvordan får man tak i nakenmarsvin?

Man ser svært sjeldent nakenmarsvin i dyrebutikken, noe som forsåvidt er veldig fint ettersom det er raser som krever veldig mye av eieren sin. Det er derfor kjempebra at det ikke er folk som kjøper dem spontant på bakgrunn av hvor søte de er, men heller må jobbe litt for å få tak i dem. 

Det kan være litt utfordrende å få tak i nakenmarsvin her i Norge. Det er noen få som driver med oppdrett av det, og det er lurt å lagre et søk på Finn. Det er ganske ofte at det kommer noen ut for salg når man søker på hele Norge, men det kan være sjeldent å finne noe i nærheten av der man bor.

Så skal du ha nakenmarsvin må du nok smøre deg med litt tålmodighet og være villig til å reise. Det anbefales også å melde seg inn i marsvingrupper på Facebook og lufte interessen der. Det er nemlig noen oppdrettere som har såpass mange som venter på å kjøpe fra dem at de ikke engang legger ut på Finn. 

Om tørr hud hos nakenmarsvin

En del nakenmarsvin kan ha problemer med tørr hud, og en del liker å behandle huden deres med olje for å redusere tørrheten. Dette kan være en god idé, men det er viktig å kun bruke produkter som er ment for marsvin, og ikke bruke vanlig menneskefuktighetskrem. Det finnes egne oljer, ofte basert på kokosolje, som er spesiallaget for nakenmarsvin som anbefales. 

Man kan i stor grad unngå tørr hud ved å smøre nakenmarsvin med olje et par ganger i uken. Det er derimot ikke alle nakenmarsvin som trenger det, for noen av dem har naturlig god hud til å begynne med. 

Hus og innredning hos nakenmarsvin

På grunn av at nakenmarsvinene har utfordringer med temperaturen anbefales det å være ekstra raus med å innrede buret deres med hus – gjerne laget av fleecepledd og andre varme materialer hvor de kan ligge og kose seg. 

Det er mange som bruker egne varmelamper i områder i buret, men om man skal det er det i alle fall viktig å passe på at de har mulighet til å komme unna varmelampa, da denne har en tendens til å bli varmere enn det som er optimalt. Så ha helst et område med varmelampe, og et annet ommråde uten.

Ellers er krav til innredning omtrent lik som hos vanlig marsvin. Det betyr at de ikke trives i små bur du får kjøpt på dyrebutikken, men krever større inngjerdinger hvor de kan få bevege seg fritt. Bygg gjerne ditt eget marsvinbur, så får du glade og fornøyde marsvin!